Omkring Aurora lån

Det er som å gå over myrdøss i skogen tidlig i mai: Du kjenner det harde støtet av is mot foten under den engstelige mykhet av måsa og bjønnbær-lyng Sein er våren i menneskenes sinn. Trenge helt inn til begynnelsens dunkle krypt. En kar rer seng på lyngkledd jord, mens fugleveng i mørkret ror. Fra blodets hav går rådamp opp. Hans Børli Mine vidløftige drømmer, så flyktige og skjøre, utsatte som doggtung kingelvev spent ut over ei glenne i skogen der elgen ofte kommer lufsende i smådilt over måsan med horngreipa høgt løftet. Hans Børli Det bor en varme i menneskets hender som i ingenting annet i verden. Forunderlig! Den største stjerna er bare en liten liten ting som et bjørkeblad kan dekke.

LÅN Penge ⇒ Find Dit Nye Forbrugslån (2019) ⇒ Lån.

. Forlatt, hensunket i stein, står hun der ennå oppreist med sine blinde øyne. du med bil og bankbok og aksjer i Borregaard: du kan kjøpe tusen mål skog og tusen mål til, men solefallet kan du ikke kjøpe og ikke suset av vinden og ikke gleden ved å gå heimover når røslyngen blømmer langs stien – Nei, eier skogene, slik barnet eier si mor. Hans Børli Dompap på foringsbrettet, det varmt røde brystet mot en bakgrunn av snø. Hans Børli Jeg vil slipe huden på fingertuppene mine tynn mot ru virkelighet, jeg vil kjenne det jeg tar i. Du lever med i bjørk og hegg, i sol og regn og vind. Graset, møllen, menneskehjertet – minnet om en barndom på stjernenes kyster skråner svimlende gjennom alt – som morgenlys gjennom mørkt strømmende vatn over ei sandgrunne. Hans Børli Innerst inne – bakenfor alle de vakre ordene som alltid snakker om noe annet – er Diktet stumt, stumt – De aner de veldige vinterskogene – snø og åpne, svarte os dit sangsvanene aldri nådde. Luften sto dirrende ladet av kobberfarget angst. Det er som om fugler står opp fra de døde og rører lufta med usynlige vinger, vinger hvis hvite knokler smuldret i mosen for tusen glemte somrer siden. Vi prater vondt om kåker og skog med bustetrær. Og stemmen: antilopens sitrende angst ved vannhullene når lukten av leopard formørker vinden. Vinden sleit det fra leppene mine, slynget det ut i rommet: Gud – – – Så små stjernene synes! Så ubetydelige der de blikrer redd i stormen. Jeg sitter her forlatt i meg selv som i den ekkofylte ventehallen på en flyplass i et fremmed land. Og alt blir så håpløst fordi du har sett inn i den store stumheten bakenfor tingene. Jeg ser det når jeg står ved vinduet heime i stua og glåmer langsynt innover mot Raufjellet og Hesteknatten: Det syns etter deg! Du har laget skår i himmelrendene … Hans Børli Hun strikket pulsvotter til meg av grått, tretråders ullgarn. Derfor er der frihed forbundet med at indhente tilbud på RKI lån, da det ikke er en bindende aktivitet. Kvite netter med fullmåneglans i susende kroner, når oss som døvende dvergmålstoner frå sommerens evige lengselssoner. Hans Børli Ikke en enda linning den vinteren.. Byssan, byssan, byssan lull, Se på blanke ruta glåmer månen inn og ler til et vakkert bån han ser her på kvite puta. Stillheten er så stor at du den: En usigelig ensom tone vibrerer i frostlufta. Men i tidlige vårkvelder med lengsel i lufta og ungt lauv på lerketrærne i alléen kan han ennå åpenbare seg for folk på og fortelle sakte og usammenhengende fra smertens visnede år. Hans Børli Du klauv møysommelig opp på ei røys av svarte ord og tok etter stjernene. Selv nevesteinen ble varm når menneskehanda tok i den. Et vanvidd av hvithet martrer ditt nedsnødde blikk. Hør, vinden ånder gjennom visne kroner som bruset i ei enkes sørgeslør. Ja, jeg levde mange dikt aleine der oppi Børrudskogen. Hans Børli Kjærlighetsdikt etter frostnettene Denne lille uro i rimhvite skoger: Et rådyrhode speilt i ila i demringens matte tinn-lys. Og over den lille gropen som Mesterens knær grov i myk muld vandret en bille, en bladtege med ryggskjold som gammelt kobber, antennene dirrende spent mot en duft av hibiscus. Men myrull suser i sønnavind den enkle sangen som hjertene minnes i maskinhallene. Døden sitter på ei grein der ute i mørket og gynger med i vindens rytme, med gjennomsiktige siriss-vinger av sorg og lenge siden. Makeba synger – – Sett kaffekoppen ned. Hans Børli Ikke piggtråd, men hvitmalte stakitter. Kvite netter med duft av linnéa langs drømmerens stier, ånder i lauvkledte midtsommerlier som brursukk når prestehand vier. I menneskenes ansikter, i fugleskriket og vinden, noe fortapt: Ensomheten er blitt ensom … Folketomme plasser, hus som stirrer sinnssykt på deg med svarte glasglugger. Det hendte jeg satt på en stubbe i tjue-tredve minusgrader og knurpet i meg klaka kaku mens tankene spikket valhendt på knoklete verseliner inni hue på meg. Ja, der satt du med fett på finga diktet ei tone inn i kongleklokkene av irret kopper. Fredløst under soler av hardt neônlys. Jeg vil komme disse trofaste tingene nær igjen – så nær at ordene i diktet tar form etter dem, slik fingrene på handa til en tømmerhogger krummer seg rundt økseskaftet selv når han blar i salmeboka. En vidunderlig helhet så livet ble splinter og lengsel. Lån til studerende. Og vendt tilbake med vissheten om et groende mørke lik jorda under trerøttene, over tankens strebende krone: demringranda av stordagen som gryr i vest. Hans Børli trår varsomt i sølvsko over gusten jord etter snøbråningen. Omkring Aurora lån. – Dette er Du, Du, Du … Men prøv med litt vennlighet, et strøk over det glisne håret kanskje: – Det går nok bra, kamerat. Ennå i dag hender det at små milde ord fryser ihjel i bringa mi, lik trekkfugler som kom for tidlig til en sein vår. Hans Børli Jeg frykter den kalde, altfor kloke tanken. Hans Børli – Hold sinnet ditt mjukt, sier en stemme i vinden – La det ikke stivne av år og alder. Du har vel hørt om Syden, Kal, der kokospalma står så lang og slank at toppen opp i sjølve himlen når. Denne Jesus det evige og sanne menneske – måtte dø mellom røverne på Golgata, dømt som en fare for samfunnet. Hans Børli Den blonde veversken Tid sitter i skyggerisset under trærne med renningen av solstråler spillende mellom fingrene. Gråten fyller all verdens rum. Slik sto du der mangen en julekveld blå på fjøsstien – lita og trøtt. Hjertet nynner unnselig ei strofe som dufter av naftalin og kveldshimmelens lys over ei frossen grav. Je er ingen filmsjarmør, men skitt, nå kjenner je mæ i taka. Lar den pjuskete lille kjøteren pisse på lyktestolpene og flekke tenner mot «pene» mennesker på veiene.

Lån penge i Sverige >> Sådan låner du i Sverige som dansker

. En dåre er jeg og skal jeg alltid vedbli å være. Med forvandlingens under i fingertuppene slår hun livet ditt nennsomt inn i veven av glemsel. – Syng, storskog, di salme sær. Ser for meg hildringer som denne, så klart som i en vaken drøm: Granene sto med høge topper i ring rundt kvilplassen; konglene lyste matt i vinterlufta som klokker av gammal kopper. Minnet om en død venn kommer meg plutselig nær i den stumme klangen av blå stillhet over høgdene i vest. En skygge av liv formørker et øyeblikk speilbildet av froststjerner i nattisen. – Nå seiler jorda under kjøldgrønn himmel på evighetens djupe, stille sjø. Des lavere beløb des lavere er risikoen hos den pågældende lånudbydere, og des større sandsynlighed er der for at blive godkendt til det. Når øynene hennes åpnes fra drømmenes tåkesyner til smil mot en ukjent dag, at ditt eget liv her i verden ikke lenger er det kjæreste. ÅOP vil angive samtlige omkostninger, som et givet lån vil koste. Hans Børli Hylende snøstormer har gått gjennom skogen og visket ut landskapets ansikt. Je står her og lyer meg sorgsam og rar, for alt det je spør om, får skogsus til svar. Det store og gode menneskes vei mot lengselens morgenland. La dem tollfritt vandre i ditt åpne sinn. Snart synker du i skumringens aske. Hans Børli Din kvinne er så vakker når hun sover. I svimlende lykke kjenner je at nå låter lyra mi slik je drømte ho skulle låte i alle halvglae dager og netter. Lån 50000. Det gis ikke mer: Du og endeløst øde hvelv. Forgjeves søker du dine egne trekk: Splintene av det knuste speilet glimter i sanden. De seirer som vinnes med vold og vondt er alltid – på en indre front. Jeg frykter denne larmen av stillhet. Ord som blir bedt der en skal dø. Se, hans ansikt – hogd i stein – speider ut over slettene, der blodruner av krigens saga atter skal skjules av groende gras. Eidskog, Eidskog – mo og myr og mørke vatn hvisker vår barndoms eventyr. Djupt i grojordas skjød der blunder en sommarens sønn, som engang bak nettenes snødrev og nød skal nevnes for Vår i vår bønn. Den var mitt eneste skjøte, – husmannsslektens uskrevne borgerbrev. Men synet av fugletrekk om hausten gjør meg tung til sinns. Det åpne vinduet rasler med stormkroken; skogranda speiler seg i ruten, buet som en fuglevinge. Da kommer ei gjertrudskråke i duppende flukt over meg. Stirrer sårøyd ut i stjerneløs natt. Hans Børli Ti tusen mål skog står og svagar i vind og tenker og er som et levende sinn. Kamufler ditt skrik med penhet og brahet. – Det oste av blod og død og åtsel. Splintrer greinene under seg i fallet. Men heimen tok de alle i avskjedsblikket med. Nå bærer de arrete skuldre en bør av ingenting: Det øde rommet hvor fuglene skriker vilskent. Lav rente. Fri ditt eget jeg for enecellens tvang! Slipp de mange andre i ditt hjerte inn.

Kia Stonic - 44 brugte til salg på Bilbasen

. Skinner magisk hvitt, liksom selvlysende i tussmørket.

Lån penge i Sverige >> Sådan låner du i Sverige …

. Hans Børli «Mennesket vokser i livets strid,» heter det velberget blant folk som har striden bak seg. Ser med bunnløse fløyelsøyne mot den stomlende lyden av Mannen tramper forbi. Der kommer til stadighed flere niche-banker på det online marked for lån, så der er masser af muligheder for at ansøge om lån hos flere forskellige lånudbydere. Midt i eldgropa står en kvast av ung geiterams svulne knopper som nikker mjukt i vinden. Hans Børli Hverken Armstrong, Collins eller Aldrin men sett fra Månen tror jeg Jorden ligner et menneskekranium med store mørke  skallebrudd etter tunge slagvåpen. å stanse det i svarte ord – dét er som å skyte ei rugde under morgentrekket om våren. spinkelt levende i frostlyset. Hvad er fordelene ved et lån hos Basisbank?. Ved tusen vegviser-galger leser du sted og lei. Jeg vanket ofte på villstrå i skoger bakenfor skogene. Et strå bare, et eneste blakt lite strå fra sommeren i fjor frosset fast i fonna, kan hindre skredets tusen drepende tonn i å styrte utfor. Bittesmå stunder, som øyer i havet utenfor hverdagens grå kontinent. Morgenvinden vakner med nikkende sus i baret, lukt av brånende snø inni bakliene. Hans Børli Et sted i skyggen bakom alle solefall i ditt liv sitter minnene og blåser på sine skjøre hender av spindelvev og blar valent i bunken av ubetalte dager. Og det verste er at du aldri klarer å slite over den langtøyde navlestrengen som binder deg til dine unge år. Seks tusen lemlestede lik langs veien fra Rom til Capua. Og fjellene sov blått bak de jomfruelige sletter hvor klo og klauv tro langs de samme stier mot vannhullene. Betingelserne for at ansøge om dette vil dog have en anden udgave, end man ellers kender til fra de klassiske lån. Det blåser stjerner gjennom granbaret, en øde lyd som evigheten er laget av. Inne i krattskogen reiser et dyr seg varsomt. Ja, alt det vi alle frykter, dog håper en gang å nå, det hører du tidløst suse i skognatta djup og blå. Det løyser og lindrer noe frossent og forblåst inni meg. Du smiler mot våren, Beate-Kristin. Omkring Aurora lån. Nordavinden hujer hatsk og svolker himmelen med svart bjørkeris, mens barfrosten nester att tjenna med nåler av is. Fagerklokke, tiriltunge, tepperot og mange mange andre, skulle jeg nevne dem alle, ville jeg ikke ha papir nok å skrive på. på stumheten hendenes hud Jeg tror at vi må grave et Pompeii fram igjen av lava-asken Med hendene. Vær viss – den dag vil komme da du priser kulen som forfeilet sitt mål.

Mennesker med jord i øynene vender tilbake fra søvnens lille eksil og ifører seg sitt frynsete hverdags-jeg med nylonforsterkning ved albuene. Hans Børli Lufta er gyllen som klostervin, klar og kald. Men en drøm lyste lell, som en krypskytter-eld innpå fredlyste skoger ved høst. Ei skinnende kvit neverbjørk, ei gammal furu med bronsearmene  strakt  ut i uendelig ømhet for vindene. Et traneskrik går vilske i skogen, der lukter blod og is i vinden, – du er så higende nær ei lykke at hele atlanterhavet av sorg i verden skiller deg fra den. Da visste jeg sårt at jeg elsker uværet fordi det er som glemselen. Er som hjertet ditt ble hengende igjen i en kingelvev. Og har storfolket fått oss dit de vil. Det stilnes over stiene og storkvelden tar til å skumre i skogen

Kommentarer